Maskinvare!


Prosessor

Prosessoren eller mikroprosessoren er den komponenten i en PC som foretar alle beregninger. Prosessoren kalles også CPU-en fra den engelske betegnelsen "Central Processing Unit". Hastigheten på en prosessor kalles klokkehastighet og måles i gigahertz. For å øke farten blir det ofte brukt en eller flere hurtigbuffere. Størrelsen på hurtigminne og hastigheten har stor betydning for ytelsen til en prosessor. Busshastigheten er hastigheten som prosessoren benytter for å kommunisere med andre deler i maskinen.
Nyere prosessorer klarer å utføre oppgaver mer effektivt og har lavere klokkehastighet enn tidligere versjoner. Det er vanlig å legge inn to eller flere prosessoren i en brikke, slike brikker kalles ofte mikroprosessor med to kjerner.

pent_hovedkort-540x360.jpg
pent_hovedkort-540x360.jpg

















Hovedkort

De fleste komponentene inni PC-kabinettet er plassert på hovedkortet. Blant annet så finner vi mikroprosessoren, minne, kontrollkretser og tilkoplinger her. Hovedkortet har også interne tilkoplingskontakter, der kan vi montere ekstra kort som følger PCI-standarden.

Harddisk

Vanlige harddisker idag lagrer data på magnetiske plater, som ligger oppå hverandre i den forseglede disken. Data blir lagret ved hjelp av magnetiske "hoder" i harddisken som leser og skriver data til platene, og fungerer slik at de skriver punkter magnetisk eller ikke-magnetisk på disketten, der ett punkt tilsvarer én bit.
Den mest brukte harddisktypen per dags dato er SATA-disker, som brukes både på stasjonære og bærbare PCer. Det har blitt vanlig å bruke harddisker som kan lagre opptil flere terabyte (TB) med data.
En annen, stadig voksende disktype er SSD (Solid State Disk), og gjenkjennes ved at den benytter seg av flashminne og ikke har noen bevegelige deler. Dette gjør at hastigheten er mye høyere enn hos en SATA-disk (og dermed noen hakk dyrere), og er lydløs samtidig som den har kraftig ytelse og tåler røff behandling. SSD-disker kan derimot ikke lagre like mye data som en tradisjonell disk, og brukes derfor gjerne til å kjøre kun de viktigste programmene i et operativsystem. Selv om ytelsen og hastigheten er meget god, kan SSD-teknologien i enkelte tilfeller være noe ustabil, og er fortsatt under utvkling.

Minne

RAM (Random Access Memory) er den typen minne som brukes mest i en PC. RAM operer svært hurtig og egner seg derfor som arbeidsminne, men mister informasjonen hver gang strømmen slås av, og er derfor avhengig av å få informasjonen lagret over på en harddisk etc. Det er vanlig at PCer blir levert med 2-8 GB RAM per dags dato, men det er enkelt muligheter for å utvide dette minnet. Mengden av RAM tilsier hvor mye informasjon som kan innhentes og bearbeides samtidig, og RAM-minne henger derfor sammen med maskinens hastighet.
PCer kommer itillegg med en liten mengde flash-minne som håndterer informasjon som beholdes etter at PCen skrus av (eks. klokkeslett). Programmene som inngår i denne typen minne kalles BIOS, som står for Basic Input/Output System.
microsoft_wireless_optical_desktop_700v2_tastatur_mus_pakke_big.jpg
microsoft_wireless_optical_desktop_700v2_tastatur_mus_pakke_big.jpg















Innenheter

Tastatur og mus er de to enhetene som er mest brukt for å gi data inn. Data blir overført til maskinen, hvis du f.eks. trykker på en tast på et tastatur. Det er operativsystemet som tolker og utfører oppgavene du ønsker.

Utenheter

Blant utenheter er kanskje skjerm det vanligste. Som hos alle andre utenheter, fremstiller skjermen de prosessene som skjer i datamaskinens indre komponenter. Generelt kan man si at utenheter viser noe, eller utfører en handling som et resultat av en kommando fra datamaskinen. Andre eksempler er printer og høyttaler.

Ytre lager

Eksterne harddisker tas mer og mer i bruk for tiden, både for å utvide minnekapasiteten og for back-up. I prinsippet fungerer denne typen harddisker som vanlige, interne harddisker (platelager).

USB

Minnepinner er små lagringsenheter, som man kan plugge direkte inn i en USB-port på PC-en. De er bygd opp av flashminne, som kan huske data selv uten strøm. USB-minne kan ha kapasitet på flere hundre gigabyte.

minnepinne2.jpg
minnepinne2.jpg

Kommunikasjon mellom digitalt utstyr

Vi bruker USB- tilkoblinger som er en universal serial bus til mange forskjellige utstyrstyper.
- USB
Vi kan koble 127 enheter til en port
Vi kan utvide med en USB- hub
Bussen innholder også støm slik at det ikke er nødvendig med separat strømforsyning til hver enhet
- Firewire
Er et alternativ til USB
brukes ofte til enheter som krever ekstra stor data overføringshastighet
- eSATA
Er en tilkobling for eksterne harddisker
har ikke innebygd strømtilførsel i kontakten slik som USB
- Thunderbolt
En ny tilkoplingsstandard fra Intel
har en kapasitet på 20 Gb/s og lar seg koble til flere enheter etter hverandre
- Tilkobling for skjerm
VGA er den tradisjonelle skjermtilkoblingen som har vært brukt på PC i mange år. På flatskjermer bruker vi nå DVI for digital tilkobling.
På nyere videoutstyr bruker vi HDMI.
HDMI kabelen brukes til eks. å koble sammen en blu-ray-spiller og en flatskjerm.
Det finne også en tilkoblingstype som heter Displayport. Den ligner fysisk på HDMI, men er ikke den samme.

Nettverk

Alle PC-er har i dag et innebygd nettverkskort med en hastighet på 100 Mbit/s. Denne tilkoblingen brukes til å overføre data fra en eller flere andre PC-er eller med internett.

Trådløstnettverk

Da kan man koble sammen datamaskiner sammen med en liten radiosender og mottaker i PC-en som kommuniserer med et tråløst aksesspunkt eller en trådløs internettruter.
Trådløst nett brukes veldig mye på bærbare PC-er. Mobil, webkamera, mediespillere kan også være trådløse.
WiMAX kan være et alternativ til ADSL-forbinsdelser eller 3G mobiltelefon.

Bluetooth

Bluetooth er også et trådløst kommunikasjonsmiddel. men er beregnet for mindre utstyr og kortere avstander. Brukes for eksempel i headsett, øretelefon og mikrofon til mobiltelefon.
Bluetooth kommer i tre klasser. 1, 2, og 3. Rekkevidde: 1 = 100m, 2 = 10m og 3 = 1m
Mindre rekkevidde bluetoothenheten har, jo mindre strøm brukes. derfor er det vanlig og tilpasse rekkevidden til sansynlig bruk.

Du kan lese mer om maskinvare her og her

- Sondre


Kilder:

-http://snl.no/datamaskin
-http://no.wikipedia.org/wiki/Datamaskin


Dette er alle artiklene våre:
Digital lyd og lydformater
Digital video og videoformater
Digitale begreper
Digitale bilder og bildeformater
Fremtidens internett
Hvordan datamaskinen er bygd opp
Internett: historikk
Nettlesere
Sosiale medier



  1. AAC
  2. Bit
  3. Bluetooth
  4. Byte
  5. CCD
  6. Digital
  7. Digitalkamera
  8. Face
  9. Facebook
  10. Flashminne
  11. Forskning
  12. Gigabyte
  13. Google Chrome
  14. HTML
  15. Hacking
  16. Harddisk
  17. Hastighet
  18. Hovedkort
  19. Innenheter
  20. Internett
  21. JPEG
  22. Kamera
  23. Klarering
  24. MP3
  25. MWA
  26. Megabyte
  27. Megapixler
  28. Microsoft
  29. Minnekort
  30. Mobiltelefon
  31. Mozilla firefox
  32. Personvernloven
  33. Piratkopiering
  34. Programvare
  35. Prosessor
  36. Ram
  37. Raw
  38. Safari
  39. Sample
  40. Speilrefleks
  41. TV
  42. Twitter
  43. USB
  44. Video
  45. Youtube
  46. analog
  47. blogg
  48. forsiden
  49. hertz
  50. lyd
  51. utenheter