På samme måte som lyd og stillebilder, er de fleste videosignaler i dag digitaliserte. Eksempler på dette er at de aller fleste av oss har digitale videokameraer, DVD- og Blu Ray-CDer og på TV sendes digitale TV-sendinger hver eneste dag. I de siste årene har det også kommet mer av digital video på internett; Youtube er et meget godt eksempel på dette. Inne på de enkelte TV-kanalers nettsider finner vi også stadig nye videoklipp som er lagt ut i relevans til diverse TV-program. Vi har forskjellige standarder for digital video: Mpeg-2, Mpeg 4, AVCHD og MKV. Det som er felles for disse videostandardene er at de komprimerer signalet på tilsvarende måte som digital lyd og digitale bilder.
Videokamera
Videokameraer har vært digitale i mange år, men de første digitale kameraene lagret filmen på tape (DV-format). Senere ble det tatt i bruk harddisker og DVD-plater som lagringsmedium, og de fleste videokameraer som selges i dag, lagrer filmen på et eget minnekort som sitter inne i videokameraet. Et digitalt videokamera bruker en CCD- eller CMOS-sensor for å registrere bilder på samme måte som et digitalt fotoapparat gjør. Forskjellen er at videokameraet tar mange bilder (25 bilder i sekundet) slik at det blir. Informasjonen fra sensoren blir digitalisert og komprimert før den lagres digitalt. Selv om videosignalet blir komprimert, blir datamengdene ganske store. DV-tapene som ble brukt på de første digitale kameraene, hadde en kapasitet på 13 GB og hadde plass til en time med film i vanlig TV-kvalitet. Minnekortene som brukes til lagring av video i dag, har typisk en størrelse 16-32 GB. Et minnekort med 32 GB kan lagre 4 timer med HD-video. Moderne videokameraer har mye bedre komprimeringsteknologi enn de tidligste, noe som gjør at vi kan lagre mer video i høyere kvalitet på den samme plass.
Du kan lese mer om digital video og videoformater her og her.
Digital video
På samme måte som lyd og stillebilder, er de fleste videosignaler i dag digitaliserte. Eksempler på dette er at de aller fleste av oss har digitale videokameraer, DVD- og Blu Ray-CDer og på TV sendes digitale TV-sendinger hver eneste dag. I de siste årene har det også kommet mer av digital video på internett; Youtube er et meget godt eksempel på dette. Inne på de enkelte TV-kanalers nettsider finner vi også stadig nye videoklipp som er lagt ut i relevans til diverse TV-program. Vi har forskjellige standarder for digital video: Mpeg-2, Mpeg 4, AVCHD og MKV. Det som er felles for disse videostandardene er at de komprimerer signalet på tilsvarende måte som digital lyd og digitale bilder.
Videokamera
Videokameraer har vært digitale i mange år, men de første digitale kameraene lagret filmen på tape (DV-format). Senere ble det tatt i bruk harddisker og DVD-plater som lagringsmedium, og de fleste videokameraer som selges i dag, lagrer filmen på et eget minnekort som sitter inne i videokameraet. Et digitalt videokamera bruker en CCD- eller CMOS-sensor for å registrere bilder på samme måte som et digitalt fotoapparat gjør. Forskjellen er at videokameraet tar mange bilder (25 bilder i sekundet) slik at det blir. Informasjonen fra sensoren blir digitalisert og komprimert før den lagres digitalt. Selv om videosignalet blir komprimert, blir datamengdene ganske store. DV-tapene som ble brukt på de første digitale kameraene, hadde en kapasitet på 13 GB og hadde plass til en time med film i vanlig TV-kvalitet. Minnekortene som brukes til lagring av video i dag, har typisk en størrelse 16-32 GB. Et minnekort med 32 GB kan lagre 4 timer med HD-video. Moderne videokameraer har mye bedre komprimeringsteknologi enn de tidligste, noe som gjør at vi kan lagre mer video i høyere kvalitet på den samme plass.
Du kan lese mer om digital video og videoformater her og her.
-Lene
Kilder:
-http://fronter.com/stfk/links/files.phtml/1297484451$738999458$/Fagstoff/B_prcent_F8ker/IT1_basisbok_vurdering.pdf
-http://snl.no/digital_video
Dette er alle artiklene våre:
Digital lyd og lydformater
Digital video og videoformater
Digitale begreper
Digitale bilder og bildeformater
Fremtidens internett
Hvordan datamaskinen er bygd opp
Internett: historikk
Nettlesere
Sosiale medier